Toppturcamp i Hurrungane

I uke 17 var det tid for ny tur fra tirsdag til torsdag. Denne gangen skulle vi opp i mektige Hurrungane. Med en camp som utgangspunkt gikk vi to toppturer. Tema som vi gikk gjennom var blant annet sikringsmiddel i snø, snøbakketeknikk, redning på snødekt bre, GPS, veivalg, kjøremønster, snøkjennskap og orientering. Det som også var viktig på denne turen, som alle andre turene, var bekledning. Men denne gangen var det kanskje ekstra utfordrende da temperaturforskjellene var store fra natten og morgenen til midt på dagen. Derfor gjør jeg rede for grunnleggende bekledning i dette innlegget.

Foto: Privat

Innerst mot kroppen har man et isolerende lag. Horgen (2010) skriver at det først og fremst er ull som fungerer optimalt og at det har vært benyttet til undertøy i århundrer. Det samme erfarer Monsen (2004) som skriver at det viktigste kriteriet er hvor varmt undertøyet er i våt tilstand. Og der er ull suverent best og kanskje særlig kaninull, også kalt angoraull. Da snakker man om plagg som bh, underbukse, lang underbukse, undertrøye, sokker, hansker/votter og lue som bør være av ull. Ull har en evne til å slippe ut svettedamp igjennom og bort fra kroppen. Det er fordi ullfibrene er mer eller mindre krusete hår som er bygget opp av proteiner. Overflaten til fibrene er dekket av fiberskjell som ligger oppå hverandre som takstein. På utsiden av skjellene ligger en tynn hinne som gjør fiberoverflaten vannavstøtende, men gjennomtrengelig for vanndamp (Horgen, 2010).

Foto: Privat

Videre er lagene utenpå anbefalt å være flere tynne, i stedet for ett tjukt. Det gjør det lettere å regulerer og justere antrekket etter intensitet og temperatur på aktiviteten (Horgen, 2010). Dette viste seg å være svært verdifullt i Hurrungane da varmejusteringen var veldig viktig. Når vi begynte å gå om morgenen var det mye kaldere enn utover dagen. Om man ikke juster er det lett å bli gjennomsvett på vei opp på en topptur. Jeg begynte gjerne med en ullskjorte utenpå en eller to ulltrøyer. Dette fungerte veldig bra. Og skjorten er enkel å regulere ut varme bed å åpne foran og på armene.

Utenpå de ulike lagene med ull er det ofte hensiktsmessig med selve ytterbekledningen. Det vil si plagg med vind- og/eller vanntette egenskaper. Overdelen og underdelen må være vindtett (Horgen, 2010). Dette understreker også Monsen (2004) da han skriver:

Dra aldri til fjells uten plagg som er 100 prosent vindtette! Får de feiende, iskalde luftstrømmene lov til å trenge gjennom plagget, kan du få store problemer med å holde kroppsvarmen, kan hende med forfrysninger, nedkjøling og i verste fall tap av liv som resultat.

Foto: Privat

I tidligere innlegg har jeg skrevet om nedkjøling og konsekvensene av det. Her har jeg sett på bekledning som kan være viktig for komforten, men også selve sikkerheten på turen. Her er det viktig med erfaring og vite om hva som fungerer etter ulike forhold.

Referanser

Horgen, A. (2010). Friluftsveiledning Vinterstid. Oslo: Høyskoleforlaget.

Monsen, L. (2004). Villmarksboka. Jaren: Lars Monsen Boksenteret Outdoors.