Hemsedalstur

Etter å ha hatt en overnatting i snøen for å blant annet sjekke utstyr, var vi nå klare for litt heftigere forhold i Hemsedalsfjellet. Turen gikk fra mandag til fredag i uke 4. Et overordnet mål med turen var å ivareta sikkerhet på denne type tur og ha det bra under tøffe forhold. I løpet av turen fikk vi alt fra storm og regn til vindstille og knallsol. Da ga mye læring og kunne også påvirke et av flere undermål med turen som var å trene på våkent veivalg i forhold til ferdsel på vintersnø. Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder våkne veivalg og en av dem er snøskred. I dette innlegget ser jeg nærmere på veivalg i forhold til å ferdes trygt i potensielle skredområder.

Foto: Privat

Ut ifra ulykkestall vet man at snøskred utløses i terreng brattere enn om lag 30 grader (Brattlien, 2008). Statistikken kan vi bruke til vår fordel og ferdes under 30 grader. For vanlige turfolk som ferdes i fjellet er dette en god regel. Landrø skriver at med økende bratthet øker også faren for at skredet løsner (2007). Men bare opp til et visst punkt – til mellom 38 og 40 grader. Så da er spørsmålet hvordan man vet hvor mange grader bratt det er i den aktuelle helningen. Det kan man finne ut ved hjelp av kartet eller måle ute i terrenget.

Foto: Privat

For å måle bratthet på kartet må man se på avstanden mellom høydekurvene. Om det er 0,7 mm mellom 20 meterkvotene, eller mindre enn 3,5 mm mellom 100 m kvotene er det brattere enn 30 grader på et 1:50 000 kart (Brattlien, 2008). Man kan bruke linjal for å måle, eller en hellingsvinkelmåler fra NGI som er gjennomsiktig og holdes oppå kartet og viser brattheten ut ifra avstanden på høydekurvene. En kan også bruke NGI og Xgeo sine nettsider for å avgjøre brattheten før en legger ut på tur (linker ligge vedlagt). Der brukes også samme informasjon og det markeres automatisk inn på kartet hvor bratt det er. Ulempen med å bruke kartet som kilde for bratthet er at det kan være vanskelig å måle helt nøyaktig og at enkeltheng over 30 grader kan komme utenom høydekurvene dersom de ikke er store nok.

Foto: Privat

Måling av brattheten i terrenget kan foregå på flere måter. Man kan eksempelvis bruke et speilkompass som helningsmåler. Ifølge Brattlien (2008) burde alle seriøse friluftsfolk ha et speilkompass med vinkelmåler. Da kan man måle brattheten i en skråning ved å stå på toppen og sikte nedover skråningen. Eller legge vinkelmåleren på bakken for å måle hvor bratt det er der man står. En kan også måle et heng på avstang om man har det i profil og kan måle helningen om man ser skråningen fra siden. Andre metoder som er verdt å nevne er måling ved hjelp av stavene og elektronisk klinometer.

I dette innlegget har jeg tatt for meg hensyn som måtte tas i betraktning på deler av Hemsedalsturen. Flere veivalg vi tok var styrt av brattheten der vi skulle gå. Men det som også må tas hensyn til er hvor langt ut det eventuelle skredet kan gå. For det kan komme utover terreng som er slakere enn 30 grader, selv om det ikke utløses der. For å beregne dette han en funnet flere metoder som jeg tar for meg i neste blogginnlegg.

Linker til måling av bratthet ved hjelp av kart:

http://www.xgeo.no/index.html?p=snoskred

http://skredkart.ngi.no/

Referanser

Brattlien, K. (2008). Den lille snøskredboka. Oslo: Fri Flyt.

Landrø, M. (2007). Skredfare. Oslo: Fri Flyt.