Toppturcamp i Vigdalen

På ny la vi ut på tur med klassen og den gikk fra onsdag til torsdag i uke 8.  Da tok vi med oss toppturutstyr og utstyr til overnatting i Vigdalen. Der slo vi leir ved Vigdalsstølen på onsdagen etter å ha gått noen få kilometer inn i dalen. Resten av dagen brukte vi til øving på kameratredning og lage mat på bål. Torsdagen gikk vi topptur til Buskrednosi med fokus på blant skred og hvor en bør befinne seg i forhold til skredfarlig terreng. I dette innlegget dykker jeg dypere i hvordan en kan vite hvor en ferdes trygt.

Foto: Privat

Som nevnt i innlegget fra Hemsedalsturen er det i hovedsak heng brattere enn 30 grader skredet løsner. Men det betyr ikke at skredet ikke kan nå slakere områder. Skal en ferdes trygt må en vite hvor maksimal utløpslengde er. Ifølge Brattlien (2008) er en trygg så lenge en holder seg tre ganger ut fra fallhøyden til skråningen. Det vil si at en er trygg dersom en er 300 meter ut fra toppen av skråningen dersom fjellsiden er 100 meter høy. Dette kan være vanskelig å måle, så da kan det være enklere å måle gradene fra der en står og opp til potensielt løsneområde. Utløpslengde på tre ganger fallhøyden tilsvarer 18 grader. Dette kan for eksempel måles med kompass med klinometer. Denne modellen tar for seg hvor langt skredet kan gå dersom utløpsbanen er perfekt. Det som kan være på vår side i hvor langt skredet kan gå er terrengfeller, som kan gjøre at skredet ikke går så langt ut fra skråningen.

Terrengfeller er i utgangspunktet terrengformasjoner som gjør skredene langt farligere om man blir tatt. Det kan være at man treffer steiner og trær på veien eller faller utfor et stup, som er typiske terrengfeller. Det kan også være en brå overgang fra bratt til flatt eller en løft eller bekkedal der det hoper seg opp med snø. Faren om man havner i skredet er at man kan risikere å bli begravd dypt (Landrø, 2007). Fordelene er om man er på riktig side av terrengfellen og man kan bruke det til sin fordel.  For skredet går ikke like langt dersom det stopper i eksempelvis en bekkedal. Da kan man gjerne ferdes nærmere den potensielt farlige skråningen enn det 1:3 regelen sier, fordi skredet vil stoppe opp i bekkedalen.

For å ferdes trygt i skredfarlig terreng må man ha mye kunnskap. En del av det er å lese seg opp på teorien, men kanskje viktigst er å være ute og lære seg å gjenkjenne for eksempel terreng og bratthet.

Bibliografi

Brattlien, K. (2008). Den lille snøskredboka. Oslo: Fri Flyt.

Landrø, M. (2007). Skredfare. Oslo: Fri Flyt.