Bretur

I uke 38 stod ny ekskursjon for tur. Denne gangen dro klassen til Jostedalen for å gå på deler av Jostedalsbreen. I løpet av fem dager fikk jeg gått på utløpsbreene Tuftebreen, Nigardsbreen og Fåbergstølsbreen. Det ble lærerike dager med blant annet fokus på bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern. Et av målene for turen var "brevandring i taulag på blåis på en sikker måte". Kunnskap om brelære kan være relevant for å øke forståelsen for breen og sikre en trygg ferdsel. Videre i innlegget gir jeg en generell beskrivelse av hvordan breer blir til og hvordan de kan klassifiseres i ulike typer.

Bilde: Vandring på Nigardsbreen (Privat)

Brebegrepet brukes i dag bredt av folk flest. Der for eksempel snøfonner som blir liggende utover sommeren kalles en bre. Men definisjonen som benyttes mest i dag begrenser begrepet litt og ble utformet av Ahlmann: «En bre er en masse av snø og is som vesentlig ligger på land og som er, eller har vært i bevegelse» (sitert av Nisje, 1995, s. 9). Det som skaper bevegelsen er tyngdens påvirkning som gjør at breen beveger seg langsomt nedover som en seig plastisk masse (Liestøl & Hagen, 2012).

Tørr nysnø har vanligvis en tetthet på ca. 0,1 g/cm³. Men i høyfjellet og på breer vil vinden bidra til å pakke snøen mer sammen slik at tettheten øker til rundt 0,3 g/cm³. Mer setninger, sammenpressing og gjennomfrysing av smeltevann øker tettheten til omkring 0,55 g/cm³. Snø som blir liggende gjennom sommeren kalles firn. Tettheten i firn øker ved at større krystaller «spiser» opp de mindre. Tilgang på vann nede i firnlaget gjør at det dannes islag. Når tettheten når 0,8 g/cm³ er firnen nærmest lufttett og er blitt breis. Luften som er igjen samler seg etter hvert som luftbobler i isen. Det er varierende hvor lang tid denne prosessen tar og bestemmes i hovedsak av sommertemperaturen. I kystklima kan det ta fem-seks år, mens det kan gå flere hundre til tusen år på Antarktis. Videre vokser de store snøkrystallene på bekostning av de små. Man har funnet iskrystaller store som fotballer i stagnerende, dynamisk inaktive breer (Nesje, 1995).

Inndeling av ulike bretyper kan enten ta utgangspunkt i breens morfologi (form), eller i breens fysiske egenskaper. Nesje (1995; 13-16) har klassifisert breen i ulike typer. Videre beskrives først de ti ulike inndelingene etter breens morfologi og deretter de tre klassifikasjonene etter breens fysiske egenskaper.

Innlandsis

Dekker et stort område og størsteparten av isen er så tjukk at topografien til underlaget ikke gjenspeiles på breoverflaten. Dette kan eksempelvis være Øst-Antarktis og Grønland.

Platåbre

En bre som dekker et stort fjellområde og kan ha brearmer nedover i dalene. Eksempler i Norge er Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen.

Utløpsbre

Denne breen drenerer en platåbre og har vanligvis dalbreform. Det kan imidlertid være vanskelig å avgrense akkumulasjonsområdet.

Dalbre

Som de ligger i navnet ligger hele breen i en dal, den er smal og langstrakt, og kommer ikke fra en platåbre. Kan finnes i Alpene, Himalaya og Jotunheimen.

Botnbre

Breen finner man i en typisk botn og når ikke utover denne. I Norge kan man eksempelvis finne den i Sunnmørsalpene og i Jotunheimen.

Isstrømnett eller bre av Spitsbergentype

Dalbreer som henger sammen og danner et system med oppstikkende fjelltopper. Det kan man finne på Spitsbergen og på Jostedalsbreen nord for Lodalskåpa.

Hengebre eller dalsidebre

I bratte dalsider der breen henger som flak i en bratt dalside uten større forsenkninger og botner. Finnes noen breer i Jotunheimen.

Fjellfotbre

En bretype som er vanlig i arktiske kyststrøk. Det kan være Malaspinabreen i Alaska.

Isbrem

Den delen av innlandsiser som er flytende. Det kan for eksempel være ytterkanten av Antarktis.

Steinbre

Er en breformet masse av blokker og mindre kornstørrelser der mellomrommene er fylt av is og snø. Bevegelseshastigheten er vanligvis mindre enn en vanlig bre.

Bilde: Nigardsbreen (Privat)

Etter å ha klassifisert bre etter morfologien blir inndelingen etter breens fysiske egenskaper nå beskrevet.

Polar bre

Hele bremassen har temperatur under trykksmeltepunktet

Subpolar bre

Temperaturene i bremassene er både under og på trykksmeltepunktet.

Temperert bre

Størsteparten av bremassen er om sommeren på trykksmeltepunktet.

Det er kan imidlertid være vanskelig å skille mellom disse bretypene. Flere breer kan ha alle tre forholdene tilstede. Andre uttrykk som også brukes er dynamisk/klimatisk aktive og dynamisk/klimatisk inaktive (passive) breer, alt etter hastighet og materialbudsjett. Maritime og kontinentale breer er også utrykk som benyttes (Nesje, 1995).

Dette innlegget har tatt for seg en liten del av brelæren. Forståelsen for oppbygning av bre og ulike typer kan hjelpe å forstå breens egenskaper som kan være med å gi en sikker brevandring. Flere sentrale tema der kunnskap kan sikre trygg ferdsel er brebevegelse, bresprekker, overflatefenomener på breer, vann i breer og kalvende breer. 

Referanser

Liestøl, O., & Hagen, J. O. (2012, August 8). Brelære. Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/isbre

Nesje, A. (1995). Brelære. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.