Fjelltur 

På nytt la klassen ut på nye eventyr og ny tur. Denne gangen tok vi beina fatt og pakket for en ukes tur i fjellet fra 31. aug. - 6. sept. Fra mandag til onsdag gikk hele klassen samlet med to veiledere, mens vi gikk i grupper på tre og fire fra onsdag til søndag.  Det ble nok en ekskursjon med mye glede og rekreasjon. Potensielt langdryge, men veldig kjekke aktiviteter som blåbærplukking og fisking ble kompensert med mer actionfylt bading og ("cowboy")bålbrenning. Med naturkjennskap som hovedfokus fikk vi i oppgave å lage et faginnlegg om ti planter vi finner i det norske fjellet. Videre i innlegget er ti ulike planter beskrevet om hvor de finnes, utseende og hva de eventuelt har blitt brukt til.

Rosenrot

En frodig og særpreget plante der både bladene og stengelen er kjøttfull. Den skiller seg fra en del andre planter da den har egne hann- og hunnplanter. Etter pollineringen blir hannblomstene borte, men hunnblomsten utvikler røde belgkapsler. Vokser både på tørre og fuktige berg, vierkratt, enger og heier. Den finnes fra 2280 moh. på det høyeste og helt ned til kysten. Den har et høyt innhold av C-vitamin og har blitt brukt som både lege- og næringsmiddel. Den er heller ikke uvanlig å se på torvtak, det er fordi den skulle motvirke lynnedslag og brann. Med mange kjøttfulle planter med mye fuktighet kan det tenkes at det kunne hjulpet. Men fikk etterhvert en mer symbolsk verdi da det var mer vanlig å ha noen få planter i mellom torvet (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).




Bilde: Rosenrot (Hjelmstad, 2013)


Fjellsyre 

Fjellsyren vokser i fjellet på fuktige steder. Den kan kjennes lett igjen på de nyreformede bladene og de rødlige fruktene. Planten har vært et viktig næringsemne på grunn av dens store mengde C-vitamin. Den inneholder mye oksalsyre som kan forstyrre kroppens kalkbalanse, men kan spises sammen med melk for å motvirke skadevirkningene. Fjellsyren er vanlig i hele fjellkjeden også på Svalbard. Den går helt ned til kysten i Nord-Norge og har høyeste notering på 2160 moh. i Norge i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).

Bilde: Fjellsyre (Udstuen, 2010)

Musøre

En liten krypende busk som har mesteparten av greinsystemet under jorden. Vokser ofte i snøleier og andre fuktige steder. Når den endelig smelter frem i snøen trenger den bare et par uker med god varme før den blomstrer. Navnet har kommet av at den ligner på et musøre når den folder seg ut. Den er vanlig i hele fjellkjeden og har høyeste notering i Jotunheimen med 2170 moh. (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).

Bilde: Musøre (Hjelmstad, 2015) 

Tyttebær 

Tyttebær er kjent for de fleste og er populær å plukke. selve bærene er røde og blomsten er krukkeformet med hvit eller rødlig farge. Tyttebær vokser i lyngskog og hei. Bærene smaker friskt og syrlig og er et viktig råstoff i industrien og i husholdningen. Tyttebær har blitt brukt mot forkjølelse og som ingrediens i likør. Planten finnes i hele landet og har høyste noterte voksested i Jotunheimen 1800 moh. (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).

Bilde: Tyttebær (Kallestad, 2015)

Sølvvier

Sølvvier er en liten busk med grålodne blader. Det sitter to til fire blader på raklestilken. Den vokser fuktige steder til fjells. Sølvvier er en viktig bestanddel i gråvierkrattet langs elv og myr sammen med lappvier og ullvier. Det er en vanlig plante i hele fjellkjeden og finnes helt ned til kysten i Vest-Norge og Nord-Norge. Høyeste noterte voksested i Norge er 1900 moh. i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).


Bilde: Sølvvier (Hjelmstad, 2015)

Blålyng 

Blålyng er en oppreist dvergbusk med vintergrønne blad som er en vakker plante i blomst. De klokkeformete blomstene er rødlige til å begynne med, senere rødfiolette og til slutt blålige (sjelden hvite). Planten er nøysom og vokser i lyngskog og hei, Den vokser ofte sammen med blåbær og kan mange steder opptre i store bestander. Den er vanlig å finne fra Hamar og nordover i fjellskog og fjellet. Norske høyderekorden for denne planten er 1850 moh. i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).


Bilde: Blålyng (Rønning, 2013)

Dverggråurt 

Dverggråurten er ikke nødvendigvis en fryd for øyet. den vokser i tette små tuer fra en krypene rotstokk. Den vokser på steder som stier, snøleier, flytjord og beitemark. Det er en av de vanligste snøleieplantene og kan på gode voksesteder farge hele skråningen grå. dene er vanlig i hele fjellkjeden. Den har blitt funeet opptil 2000 moh. i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).

Bilde: Dverggråurt (Hjelmstad, 2015)

Harerug

Harerug har lansettformede blad på en opprett stengel. Stengelen har hvite eller lyserøde blomster øverst og røde yngleknopper nederst. Den har stort sett gitt opp seksuallivet som mange andre fjellplanter. I stedet formerer den seg ved at yngleknoppene faller av og slår rot. yngleknoppene har tidligere blitt brukt som kosttilskudd i blant annet brød. Harerug er vanlig over mesteparten av landet og er også utbredt på Svalbard. Høyeste noterte voksested er 2280 moh. på Galdhøpiggen (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).

Bilde: Harerug (Leillinger, 2015)

Einer 

Vårt mest utbredte bartre er einer. Den er en lav eller krypende busk på fjellet. Frøet sitter i en bærkongle også kalt einebæret. Bæret er grønt første året og gråblått andre året. Einer vokser i tørr skog og på beitemark og hei i fjellet. De kan bli svært gamle der eksemplarer på rundt 1000 år har blitt registrert i Sverige og Finland, Einer har mange anvendelsesområder; luftige låvevegger, hesjestaur og sledemeier. Den har også blitt brukt i folkemedisinen der utkok av einer har vært brukt mot sykdommer og utøy blant folk og fe. I dag brukes den blant annet til krydder i brennevin og matretter. Den vokser fra Lindesnes til Nordkapp og har høyeste noterte voksested på 1730 moh. i Jotunheimen (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).

Bilde: Einer (Hjelmstad, 2005)

Engsoleie 

Dette er en av norges vanligste planter. Den består av en opprett greinete stengel med sterkt flikete blader. Blomsten er knallgul. Engsoleien kan finnes i de fleste naturtyper. På fjellet finnes den i enger, åpen skog og snøleier. Den kan opptre i tusentall på gode voksesteder. Planten er kanskje mest kjent gjennom barnelek der man skal kunne avsløre smørelskere ved å holde blomsten under haken. Dersom den gir gjenskinn er man en smørelsker. Derfor blir ensoleie også kalt smørblomst. Hele planten er giftig og blir vanligvis ikke beitet, men mister giftvirkningen i tørket tilstand. Derfor kan den spises som tørt høy. Planten finnes i hele fjellkjeden og har høyeste noterte voksested på 1870 moh. (Kristoffersen, 2007; Fronstad & Hansen, 2000).

Bilde: Engsoleie (Fløistad, 2013)

Referanser

Fronstad, T., & Hansen, R. (2000). Dyr og planter i fjellet. Oslo: Aschehoug.

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad Bjørke.

Bilder
 Hjelmstad, R. (2013). Rosenrot. Hentet 27.11.15, fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/rhod_ros.htm

Udstuen, B.       (2010). Fjellsyre. Hentet 27.11.15, fra: http://www.udstuen.net/gallery2/index.php/DyrPlanter/Planteriket/1Blomster/Fjellsyre/Fjellsyre06

Hjelmstad, R. (2015). Musøre. Hentet 26.11.2015, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_her.htm

Kallestad, G. (2015). Tyttebær. Hentet 27.11.15, fra: http://ndla.no/nb/node/99686

Hjelmstad, R. (2015). Sølvvier. Hentet 27.11.15, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/sali_gla.htm

Rønning, A. (2013). Blålyng. Hentet 27.11.15, fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5lyng

Hjelmstad, R. (2015). Dvergråurt. Hentet 27.11.15, fra: http://www.rolv.no/bilder/galleri/fjellplanter/omal_sup.htm

Leillinger, O. (2015). Harerug. Hentet 27.11.15, fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Harerug

Hjelmstad, R.  (2015). Einer. Hentet 27.11.15, fra: http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/juni_com/art2.htm

Fløistad, E. (2013). Engsoleie. Hentet 27.11.15, fra: http://forskning.no/skogbruk/2013/07/ukas-ugras-engsoleie-giftig-kua-men-nyttig-som-kalender