Padletur i Sognefjorden

Fra mandag til torsdag i uke 35 la 2. klasse i Bachelor i Friluftsliv ved HiSF avgårde på padletur i Sognefjorden. Gruppen på rundt 30 ble delt i to der ene begynte å padle kano og andre kajakk. Min gruppe begynte med padling i kano.  I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg deler av padleteknikk i kano og førstehjelp i forbindelse med redning i sjø.

Bilde: Kanopadling (Privat)

Ett av målene som var satt før turen var å lære grunnleggende padleteknikk i kano og kajakk. Padleteknikk i kano kan kanskje virke enkelt og kan være det dersom man liker å padle sikksakk og uøkonomisk. Å padle på en rett linje mot et mål kan være en utfordring også med to padlere i kanoen. Da må god teknikk og godt samarbeid ligge til grunn.

Noen nøkkelkomponenter i et fremdriftstak er å sette åren loddrett i vannet med strake armer, bruke magemusklene og hoften aktivt for å spare armene, mest kraft i starten av taket og mindre bak hoften og padle i takt med makkeren. En viktig faktor for å holde kanoen på rett kurs er J-taket. Det brukes for å kompensere for rotasjonstendensen som båten får som følge av to ulike padleposisjoner i båten med ulik innvirkning på båten. Øverste bildet under viser rotasjonstendensen båten får som følge av like padletak foran og bak i kanoen. Figur 2 viser hvordan et J-tak kan motvirke rotasjonstendensen. Den kan også gi et bilde på hvordan J-taket har fått sitt navn. Startfasen av taket begynner likt som et vanlig fremdriftstak, men vris etter hvert utover og tegner en «j» i vannet. Tommelen på den øverste hånden vris ut og ned (Fossheim, u.d.).

Bilde: Fremdriftstak (Fossheim, u.d)

                                      

Bilde: J-tak (Fossheim, u.d)

                                      

                                          

Videre i innlegget tar jeg for meg viktigheten av trygg ferdsel på vann/sjø og førstehjelp i tilfelle ulykken skulle være ute. Ulykker til sjøs følger vanlige prinsipper for førstehjelp. Personer i vann er ofte nedkjølte og må håndteres forsiktig når de blir tatt opp på land eller om bord i en båt. Pasienten bør dekkes til med plast eller klær/regntøy for å forhindre fordampning og varmetap.  Foruten andre fartøy som er i nærheten, bistår Redningsselskapets fartøyer og båter fra Kystvakten ved ulykker til sjøs. Samt frivillige organisasjoner med mindre fartøyer, spesielt innaskjærs i sommerhalvåret. Kysten har også god dekning av legeskyssbåter og redningshelikoptre kan bistå langt til havs (Norsk Førstehjelpsråd, 2009). Etter gjennomføring av førstehjelpstrening og redning i sjø under turen fikk jeg erfaringer som stemte godt overens med litteratur og teori. Heldigvis var det ingen reelle pasienter der temperaturen måtte ta hensyn til, men den kalde temperaturen i vannet gjorde det mer utfordrende å utføre redning enn inne i et basseng.  Også bølger, vind og strøm er viktige faktorer som kan gjøre redningen mer krevende. På land var det også vanskeligere å gjennomføre HLR (Hjertelungeredning) når man selv var avkjølt. Men som Røde Kors(2012) beskriver kan kulden i vannet være livreddende i seg selv for den som trenger førstehjelp. Det er fordi generell nedkjøling kan føre til metabolismen reduseres kraftig, og hjernecellenes behov for oksygen er mindre. Det fører til at kroppen klarer seg lengre uten oksygen enn ved normal kroppstemperatur. Har man mistanke om at pasienten er nedkjølt bør man holde med hjerte-lungeredning lengre enn ved hjertestans ved normal temperatur. Pasienter har overlevd hjertestans i flere timer uten varige men.  

                                   

                                      Foto: Torgeir Sørmo Holmslet

Utfordringer knyttet til kanopadling kan være finpussing av padleteknikk, men også potensielt farlige situasjoner. Under aktivitet på sjøen bør noen forhåndsregler tas der tryggheten ligger til grunn. Så kan en ha gode rammer for å øve inn god teknikk. Padleturen med klassen har gitt gode erfaringer om selve padlingen, samt sjøens innvirkning på livredning.

Referanser

Fossheim, K. (u.d.). Forsøk og praktisk arbeid. Hentet fra Natursekken: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1409401&within_tid=1408415

Norsk Førstehjelpsråd. (2009). Førstehjelp. Oslo: Gyldendal Undervisning.

Nybakk, T. (2012). Drukning. Hentet fra Røde Kors Førstehjelp den 11.09.15: http://www.rodekorsforstehjelp.no/default.aspx?articleid=115&pageId=59&news=1

Bildereferanser

Fossheim, K. (u.d). Fremdriftstak. Hentet 27.11.15, fra: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1409401&within_tid=1408415

Fossheim, K. (u.d). J-tak. Hentet 27.11.15, fra: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1409401&within_tid=1408415