Veiledertur

Foto: Are Moniz Wergeland

En ny ekskursjon stod for tur og denne gangen var det studentene på B3 friluftsliv skulle være veileder for studentene på B2 friluftsliv, B1 valgfag friluftsliv og Outdoor Education and Nordic FL. Vi fikk blant annet i oppgave å planlegge en tur der innhold samsvarte med de egenferdighetene vi har innen et friluftslivstema. Gruppen vår bestod av åtte medlemmer der to av oss gikk i B3. Vi hadde stort fokus på trivsel i naturen gjennom blant annet bålfyring, matlaging og sosiale aktiviteter. Turplanen måtte også gjennom en endring fordi ene deltageren gikk på krykker. Det løste vi med å padle deler av turen, og plassere en fast leir i nærheten av skogsvei. Han ble kjørt store deler av veien fra stranden der vi padlet til.

For å kunne veilede en tur på en god måte er det svært mange faktorer som må ligge til grunn. Friluftslivet i undervisningssammenheng inneholder svært mange variabler og det stiller krav til blant annet varierte kompetanser, ferdigheter og egenskaper. Vikene, Vereide og Hallandvik (2016) skriver at en i friluftslivskonteksten møter skiftende vær-og temperaturforhold, og ledelsen varer ofte lenger enn ledelse i klasserom.  Priest og Gass (2005) har laget en modell for å gi en oversikt over hva som kreves. Modellen kaller de «the effective outdoor leadership wall».

(Priest y Gass ,2005)

Tekniske ferdigheter: kompetansen i den aktuelle aktiviteten som ledes i. Det kan for eksempel si å kunne klatre eller padle på et visst nivå. De veilederne som har et høyere nivå enn gruppen har vist seg å ha lettere for å ha kontroll under de aktuelle aktivitetene. For oss var dette kanskje spesielt aktuelt da vi padlet som første og siste del av turen.

Sikkerhetsferdigheter: er den kompetansen som kreves for å kunne nyte friluftlivsaktiviteter på en sikker og trygg måte. Det inkluderer navigering, tolkning av været, førstehjelp, respons på ulykker, søk og redning og sikkerhet i vann. På vår tur hadde vi eksempelvis kompetanse i redning ved velt i kano.

Miljøferdigheter: er kompetansen som kreves for å kunne nyte naturen uten å gjøre skade på den. Praktisere sporløs ferdsel og gå foran som godt eksempel. Dette hadde vi stort fokus på underveis og når vi forlot leir.

Organiseringsferdigheter: går ut på at veilederen klarer å planlegge, forberede, gjennomføre og evaluere erfaringer for den den aktuelle gruppen. En veileder må eksempelvis kunne håndtere risiko, arrangere transport, koordinere gruppemåltider, lage timeplan, velge ruter, ta ansvar for utstyr.

Instruksjonsferdigheter: kompetansen som kreves for å kunne lære vekk tekniske ferdigheter relatert til aktiviteten, miljøet og sikkerheten. Dette kan eksempelvis være å lære vekk å stå på ski med en progresjon.

Tilretteleggingsferdighet (facilitation skill): kompetanse som legger grunnlag for god gruppedynamikk, gir deltagerne mulighet til å gjennomføre oppgaver samtidig som de utvikler gode mellommenneskelige forhold. Veiledere må for eksempel ofte løse konflikter, kommunisere effektivt og gro personlig pålitelighet. I tillegg til å legge til rette for refleksjon rundt friluftlivserfaringer for å gi optimal læring (Priest & Gass, 2005).

På denne turen fikk vi prøvd oss som veiledere i realistiske og autentiske erfaringssituasjoner. Det ga oss kanskje det tydeligste bildet så langt i studiet på litt av hva som kreves fra en friluftlivsveileder. Dette bildet kan i utgangspunktet oppleves ganske skurrete, men ved hjelp den redegjorte modellen kan det være enklere å få en oversikt. Takk for en givende og lærerik tur!

Referanser

Priest, S., & Gass, M. A. (2005). Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics.

Vikene, O. L., Vereide, V., & Hallandvik, L. (2016). Ledelse og læring i friluftsliv. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen, & Ø. Ketil, Ute! (ss. 107-125). Bergen: Fagbokforlaget.

Priest y Gass. Bilde] (2012). Hentet fra http://www.efdeportes.com/efd164/el-impacto-de-las-actividades-fisicas-en-el-medio-natural-01.jpg