tirsdag 4. oktober 2016

Solundtur


Den 6.-9. september var vi avgårde på ny tur. Denne gangen i et relativt nytt miljø i forhold til tidligere turer. Tema var kystfriluftsliv der innholdet var todelt. Min gruppe hadde først kajakk to dager med aktivitetslederkurs. Deretter var det mer tradisjonelt friluftsliv i fokus de neste to dagene. Da gikk det i blant annet roing og garnfiske. I dette innlegget skal jeg se nærmere på grunnleggende teknikk i kajakkpadling, fordi det noe man skal kunne lære vekk som aktivitetsleder.



En har mye å vinne på å padle med god teknikk. Det viktigste taket er kanskje fremdriftstaket. Under padlekurset vårt fikk vi oppleve hvor viktig var når vinden stod sterkt i mot. For å få nok kraft i takene over tid trengtes det god teknikk. Ifølge Køhn (1999) bruker man mange muskelgrupper i et ideelt padletak. Overkroppen gjør størstedelen av arbeidet, men ved riktig teknikk bruker man også lår-og leggmuskulatur samt hofteleddsbøyerne. For å få til et godt tak må man rotere overkroppen. Man kan se for seg at ryggraden bare er en forlengelse av en aksel som er festet til bunnen av kajakken. I taket vrir overkroppen seg om denne akselen. Først strekker man armen fram i skulderhøyde på den ene siden der man skal starte padletaket. Samtidig vrir en seg framover og fortsetter vridningen til årebladet naturlig kan settes i vannet ved siden av kajakken. Ekholm (2013) skriver at man kan lære dette på en god måte ved å tvinge seg selv å padle med helt strake armer.


Videre er trekkes årebladet bakover så det kommer i linje med hofta. For å få mest mulig utav bevegelsen bakover bør en tenke på at en drar kajakken framover og ikke at en skyver vannet bakover (Ekholm, 2013). For å få til rotasjonen på en god måte er en avhengig av å bruke beina på en god måte. Foten som er på samme siden som åretaket skyver fra mens man trekker årebladet gjennom vannet. I en korrekt utførelse blir dette en glidende bevegelse, der beina strekkes mot fothviler eller pedaler på den siden padletaket utføres (Køhn, 1999).

For å kunne lære vekk komplekse teknikker er det viktig å ha innsyn i hva den er satt sammen av. Samtidig kan men lese lenge og mye, men som med mye annet kreves det også praktisk øvelse og automatisering.

Referanser

Ekholm, S. (2013). Kajakhandboken. Stockholm: Calazo.
Køhn, Ø. (1999). Padling. Oslo: Cappelen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar