Klatretur til Frankrike

Det var tid for siste ekskursjonen for studiet. Og det hele skulle avsluttes med stil, før eksamen og bachelorskriving står for tur. Denne gangen var det ingen ringere enn Frankrike som skulle besøkes, og klatreundervisning var ett av hovedelementene under turen. På den halvannen uken vi var sørpå rakk vi også å besøke et marked og besøke Europas dypeste kløft.  Noen av målene som var gitt før turen var «individuell oppfølging på egne mål med oppholdet i Frankrike» og «bli trygg på egen ferdighet ved klatring på topptau og led på borebolter». Klatreundervisningen ga også muligheter for å lære av hverandre og innta lignende veilederroler i fragment av undervisningen. I dette innlegget skal jeg se nærmere på hvilken sammenheng ledelse og læring har i friluftsliv.

Veiledning er når friluftslivet ikke lenger er spontant, men det er kurs og opplæring. Ifølge Vikene, Vereide, & Hallandvik (2016) trenger studentene mer intuitive erfaringer (mønstergjenkjenning) erfaringer fra autentiske friluftlivssituasjoner. Videre tas det utgangspunkt i COLT-modellen når det gjelder valg av ledelse og lederstil som anvendes i friluftsliv.

I friluftslivskontekst kan man møte varierende vær- og temperaturforhold. Derfor har begrepet situasjonsorientert ledelse blitt et sentralt perspektiv i opplæringen. Her kan man trekke inn COLT-modellen. Den kan deles grovt inn i en del der man har en autokratisk lederstil: tar hovedansvar i beslutningsprossesene. En annen del som er den demokratiske lederstilen: Veilederen inviterer til dialog. Og den siste som er den abdikratiske lederstilen: deltagerne får mer selvstendig ansvar i situasjonen (Vikene, Vereide, & Hallandvik, 2016).

Foto: Helge Martinsen

COLT-modellen består i tre dimensjoner; X-, Y-, og Z-aksen. X-aksen beskriver en oppgaveorientert ledelse der en har et klart og tydelig mål en har lyst å oppnå. Y-aksen beskriver en relasjonsorientert ledelse der gruppen og gruppeprosessene står sentralt. I forhold til Z-aksen er det fem forhold som trekkes frem for grunnlag av valget av ledelse.

1.       Farer i omgivelsene som innbefatter faktorer som utgjør både en objektiv og subjektiv risiko.

2.       individuelle ferdigheter som innbefatter erfaring, trygghet, ferdigheter, holdninger og kunnskap hos enkeltindivider.

3.       Gruppeferdigheter som innbefatter moral, modenhet, samarbeid, kommunikasjon, tillit, ansvar og interesse hos gruppen.

4.       Lederferdigheter som innbefatter troverdighet, vurdering, stress, tretthet og evne til å oppfatte både enkeltindividets og gruppens kapasitet

5.       Konsekvensavgjørelse som innbefatter klarering av problemer, tilstrekkelig beslutningstid, tilgjengelige ressurser, forventet konsekvens, grad av usikkerhet og utfordringer i situasjonen (Vikene, Vereide, & Hallandvik, 2016).

Conditional outdoor leadership theory (COLT) (Priest & Gass, 2005, s. 248).

At erfaring er viktig kan også trekkes til Deweys pedagogikk (learning by doing, eleven veiledes mot det konstruktive) og videre til mesterlære. Dewey var en anerkjent filosof, pedagog og psykolog fra USA (Kaare, 2009). Læring hos individet bygger på en praktisk erfaring som veiledes hos en kompetent mester. Mesterlære og senere situert læring har tradisjonelt sett stått sterkt som pedagogisk metode for læring i friluftsliv. Ifølge situert læringsteori er all læring situert. Den som lærer, må delta, og deltagelse karaktiseres ved at den lærende inngår i en målrettet aktivitet sammen med andre. I dette praksisfellesskapet er det en fordel om de lærende har en posisjon og medinnflytelse. En friluftlivsgruppe på tur kan forstås som et praksisfelleskap (Vikene, Vereide, & Hallandvik, 2016).

Det er altså mange argumenter for at vi som friluftslivsstudenter må ut og erfare i felten. Selv om det ikke helt og holdent kan argumentere for en tur hele veien til Frankrike, så er det hvertfall en tanke bak å være ute og praktisere selv.

Referanser

Kaare, S. (2009). John Dewey. Hentet fra STORE NORSKE LEKSIKON: https://snl.no/John_Dewey

Priest, S., & Gass, M. A. (2005). Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics.

Vikene, O. L., Vereide, V., & Hallandvik, L. (2016). Ledelse og læring i friluftsliv. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen, & Ø. Ketil, Ute! (ss. 107-125). Bergen: Fagbokforlaget.

Veiledertur

Foto: Are Moniz Wergeland

En ny ekskursjon stod for tur og denne gangen var det studentene på B3 friluftsliv skulle være veileder for studentene på B2 friluftsliv, B1 valgfag friluftsliv og Outdoor Education and Nordic FL. Vi fikk blant annet i oppgave å planlegge en tur der innhold samsvarte med de egenferdighetene vi har innen et friluftslivstema. Gruppen vår bestod av åtte medlemmer der to av oss gikk i B3. Vi hadde stort fokus på trivsel i naturen gjennom blant annet bålfyring, matlaging og sosiale aktiviteter. Turplanen måtte også gjennom en endring fordi ene deltageren gikk på krykker. Det løste vi med å padle deler av turen, og plassere en fast leir i nærheten av skogsvei. Han ble kjørt store deler av veien fra stranden der vi padlet til.

For å kunne veilede en tur på en god måte er det svært mange faktorer som må ligge til grunn. Friluftslivet i undervisningssammenheng inneholder svært mange variabler og det stiller krav til blant annet varierte kompetanser, ferdigheter og egenskaper. Vikene, Vereide og Hallandvik (2016) skriver at en i friluftslivskonteksten møter skiftende vær-og temperaturforhold, og ledelsen varer ofte lenger enn ledelse i klasserom.  Priest og Gass (2005) har laget en modell for å gi en oversikt over hva som kreves. Modellen kaller de «the effective outdoor leadership wall».

(Priest y Gass ,2005)

Tekniske ferdigheter: kompetansen i den aktuelle aktiviteten som ledes i. Det kan for eksempel si å kunne klatre eller padle på et visst nivå. De veilederne som har et høyere nivå enn gruppen har vist seg å ha lettere for å ha kontroll under de aktuelle aktivitetene. For oss var dette kanskje spesielt aktuelt da vi padlet som første og siste del av turen.

Sikkerhetsferdigheter: er den kompetansen som kreves for å kunne nyte friluftlivsaktiviteter på en sikker og trygg måte. Det inkluderer navigering, tolkning av været, førstehjelp, respons på ulykker, søk og redning og sikkerhet i vann. På vår tur hadde vi eksempelvis kompetanse i redning ved velt i kano.

Miljøferdigheter: er kompetansen som kreves for å kunne nyte naturen uten å gjøre skade på den. Praktisere sporløs ferdsel og gå foran som godt eksempel. Dette hadde vi stort fokus på underveis og når vi forlot leir.

Organiseringsferdigheter: går ut på at veilederen klarer å planlegge, forberede, gjennomføre og evaluere erfaringer for den den aktuelle gruppen. En veileder må eksempelvis kunne håndtere risiko, arrangere transport, koordinere gruppemåltider, lage timeplan, velge ruter, ta ansvar for utstyr.

Instruksjonsferdigheter: kompetansen som kreves for å kunne lære vekk tekniske ferdigheter relatert til aktiviteten, miljøet og sikkerheten. Dette kan eksempelvis være å lære vekk å stå på ski med en progresjon.

Tilretteleggingsferdighet (facilitation skill): kompetanse som legger grunnlag for god gruppedynamikk, gir deltagerne mulighet til å gjennomføre oppgaver samtidig som de utvikler gode mellommenneskelige forhold. Veiledere må for eksempel ofte løse konflikter, kommunisere effektivt og gro personlig pålitelighet. I tillegg til å legge til rette for refleksjon rundt friluftlivserfaringer for å gi optimal læring (Priest & Gass, 2005).

På denne turen fikk vi prøvd oss som veiledere i realistiske og autentiske erfaringssituasjoner. Det ga oss kanskje det tydeligste bildet så langt i studiet på litt av hva som kreves fra en friluftlivsveileder. Dette bildet kan i utgangspunktet oppleves ganske skurrete, men ved hjelp den redegjorte modellen kan det være enklere å få en oversikt. Takk for en givende og lærerik tur!

Referanser

Priest, S., & Gass, M. A. (2005). Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics.

Vikene, O. L., Vereide, V., & Hallandvik, L. (2016). Ledelse og læring i friluftsliv. I A. Horgen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen, & Ø. Ketil, Ute! (ss. 107-125). Bergen: Fagbokforlaget.

Priest y Gass. Bilde] (2012). Hentet fra http://www.efdeportes.com/efd164/el-impacto-de-las-actividades-fisicas-en-el-medio-natural-01.jpg